Simen Almås

Den 6. august 2007 ble tretten år gamle Simen Almås alvorlig skadet i en eksplosjonsulykke på gårdsplassen hjemme på Gjøvik. Han fikk brannskader på nesten halve kroppen og lå tolv døgn i koma.

Da han våknet, begynte en lang periode med operasjoner og opptrening. Han måtte lære kroppen å kjenne på nytt og venne seg til at den så annerledes ut. Midt i ungdomstiden fikk spørsmål om utseende, selvbilde og tilhørighet en ny betydning.

I årene etter ulykken forsøkte Simen å skjule arrene. Gjennom ungdomsskolen brukte han kompresjonsdrakt, lange ermer og skjerf, også på varme sommerdager. Det var vanskelig å være synlig med en kropp han ennå ikke var fortrolig med.

En leir med andre brannskadde ble et vendepunkt. Der møtte han mennesker som hadde erfaringer som lignet hans egne. Da han kom hjem, våget han å gå i t-skjorte. Det ble et viktig skritt mot å føle seg mer hjemme i egen kropp.

Den 22. juli 2011 var Simen på Utøya. Han overlevde terrorangrepet, fire år etter ulykken som hadde forandret ungdomstiden hans.

Det ble en ny livskrise. Igjen måtte han bygge opp en hverdag og finne fotfeste. Å finne seg selv igjen, etter at livet hadde endret seg, ble en del av veien videre. Disse erfaringene har fulgt ham inn i arbeidet som foredragsholder.

Etter videregående begynte Simen å dele historien sin og tankene om livet etter krisene. Om å miste fotfestet, møte en forandret hverdag og finne tilbake til seg selv. Det som tok utgangspunkt i hans eget liv, traff mennesker med helt andre erfaringer.

I dag er han en av landets mest etterspurte foredragsholdere innen psykisk helse, med over 900 foredrag bak seg. Menneskene i salen har sine egne historier. Noen har opplevd tap eller en livskrise. Andre står i en stor endring, eller kjenner at forventningene har tatt for mye plass. Spørsmålene om egenverdi, tilhørighet og veien videre kan berøre oss alle.

Simen deler erfaringer med å finne seg selv igjen etter kriser. Han snakker om hvordan vi møter oss selv når livet er vanskelig, om tankesett og om det vi kan gjøre i egen hverdag. Publikum får med seg refleksjoner og verktøy for veien videre, med innhold tilpasset dem som sitter i salen.